Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
vigsling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vigsle
(
2
II)
Døme
vigsling av ny biskop
Artikkelside
vigsle
2
II
vigsla
verb
Vis bøying
Opphav
av
vigsel
Tyding og bruk
vie
(1)
,
innvie
(1)
Døme
vigsle vatnet mot trollskap
;
vigsle nykyrkja
;
bli vigsla til prest
brukt som adjektiv:
vigsla jord
Artikkelside
ordinere
ordinera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
ordinare
, av
ordo
‘orden’
Tyding og bruk
vigsle til prest
eller
biskop
gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
Døme
legen ordinerte diett
Artikkelside
innvie
innvia
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
einweihen
Tyding og bruk
vie
(1)
,
vigsle
(
2
II)
Døme
innvie ei kyrkje
;
innvie ein prest til biskop
høgtideleg opne for å ta i bruk (
til dømes
bygning eller idrettsplass)
Døme
innvie det nye samfunnshuset
gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent
;
fortelje om
Døme
eg innvigde henne i løyndomen
Artikkelside
prestevigsel
substantiv
hankjønn
prestevigsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vigsle
(
2
II)
eller
ordinere
(1)
til prest
Artikkelside