Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

a 5

interjeksjon

Tyding og bruk

berre i utrop
Døme
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

uffe

uffa

verb

Faste uttrykk

  • uffe seg
    seie uff;
    beklage seg
    • han uffa seg fælt;
    • ho uffa seg over kostnaden

uff

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg eller ergerleg;
jamfør huff (2
Døme
  • uff, som du skremde meg!
  • uff, for ei vond lukt!
  • uff, det var synd!

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller uro
    • uff a meg, for eit mareritt!

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • huff, for eit rot!
  • huff og huff, som tida går!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
    • huff a meg, for eit syn!

uff a meg

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje misnøye eller uro;
Sjå: uff
Døme
  • uff a meg, for eit mareritt!

uffe seg

Tyding og bruk

seie uff;
beklage seg;
Sjå: uffe
Døme
  • han uffa seg fælt;
  • ho uffa seg over kostnaden

utropsteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. teikn (!) som blir brukt etter setning med verbet i imperativ (1, 1) (‘kom og set deg!’) og etter interjeksjon (‘uff!’), eller for å markere noko i margen til ein tekst;
  2. brukt for å framheve noko
    Døme
    • setje eit stort utropsteikn for konserten

føy

interjeksjon

Tyding og bruk

Døme
  • føy skam deg!
  • fysj og føy, så ekkelt!

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Tyding og bruk

Døme
  • ‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar

fæle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta fæle;
    • fæla tok henne
  2. noko fælt;
    fæl tilstand
    Døme
    • uff, slike fæler!