Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. område (1, 1) eller fri mark (særleg utanfor tettbygde strøk);
    Døme
    • i bratt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
  2. i overført tyding: saksområde, fagområde
    Døme
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • sondere terrenget
    1. granske eit terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
  • vinne terreng
    ha framgang

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
    Døme
    • vegen går gjennom terrassar med vinranker
  2. uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning;
    jamfør terrassehus
    Døme
    • han sit på terrassen;
    • sjå havet frå terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

terrakotta

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk terra cotta ‘brend leire’

Tyding og bruk

  1. brend, uglasert og raudbrun leire i kar, figurar eller liknande
    Døme
    • ei krukke av terrakotta
  2. Døme
    • små terrakottaer
  3. farge som terrakotta (1);
    jamfør raudbrun
    Døme
    • ei jakke i terrakotta

terra

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • terra incognita
    ukjent land;
    område der ein ikkje kjenner seg heime
  • terra nullius

terrestrisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin terrestris, av terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. som gjeld jordkloten eller jordoverflata
  2. som er knytt til landjorda
    Døme
    • terrestriske dyr og planter

Faste uttrykk

  • terrestriske planetar
    planetar som liknar på jordkloten

terra nullius

Tyding og bruk

terra incognita

Tyding og bruk

ukjent land;
område der ein ikkje kjenner seg heime;
Sjå: terra

territorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av terra ‘jord, land’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landet dekkjer eit stort territorium
  2. område (av land og hav) som ein stat har jurisdiksjon (1) over
    Døme
    • norsk territorium
  3. i overført tyding: interesse- eller fagområde
    Døme
    • lyrikk er eit ukjent territorium for han

terrarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin terra ‘jord’, laga etter mønster av akvarium

Tyding og bruk

glaskasse der ein har mindre landdyr og insekt i fangenskap

ingenmannsland

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘aude landområde’ etter latin terra nullius; i tydinga ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Tyding og bruk

  1. aude landområde
    Døme
    • ein by midt i ingenmannsland
  2. område mellom to frontlinjer til to fiendtlege hærar
  3. i overført tyding: ubestemmeleg tilstand eller plassering
    Døme
    • laget ligg i ingenmannsland midt på tabellen