skjegg 1
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’Tyding og bruk
- hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
- klippe hår og skjegg;
- stusse skjegget;
- han har eit stort skjegg
- som etterledd i ord som
- fippskjegg
- fullskjegg
- profetskjegg
- hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
- skjegget på ei geit;
- torsken har skjegg
- som etterledd i ord som
- bukkeskjegg
- lange og tette hår på visse planter
- (takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
Døme
- karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
- få skjegg på hakabli vaksen
- med skjegget i postkassavere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
- her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
- mumle i skjeggetsnakke lågt og utydeleg
- smile/le i skjeggetsmile eller le for seg sjølv
- han smilte litt i skjegget av påstanden;
- kaoset fekk dei til å le i skjegget