Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vandrefalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trekkfugl i falkefamilien som er 40–50 cm lang og kan stupe i svært høg fart;
Falco peregrinus
Artikkelside

val 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt valr ‘dei falne’

Tyding og bruk

om eldre forhold eller i overført tyding: slagmark;
Døme
  • stupe på valen
Artikkelside

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hovudet føre
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Døme
    • temperaturen stuper;
    • omsetnaden stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupande omsetnad

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside

stup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stupe

Tyding og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hovudet framst
    Døme
    • han gjorde eit stup over kanten
  2. øving i symjesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Døme
    • bli noregsmeister i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av eit stort djup
    Døme
    • stå på kanten av stupet
  4. stort, brått fall (7)
    Døme
    • aksjekursen gjorde eit stup under finanskrisa
Artikkelside

tonem 2

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘stupe’;
til skilnad frå tonem 1;
Sjå: tonem
Artikkelside

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa; kausativ til stupe

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar, kuler, lys;
    • støype ein mur, eit golv (i betong)
    • i overført tyding:
      • dressen sit som støypt – passar svært godt;
      • stoffet må støypast om i ei dramatisk form
  2. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga
Artikkelside

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
Artikkelside

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg
Artikkelside

hovudkråke

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

Artikkelside