Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
tøyg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tøye
(
2
II
, 1)
;
tøying
,
strekk
(
1
I
, 1)
Døme
ta ein god tøyg etter treninga
;
no blir det bøyg og tøyg
tøyingsevne
,
elastisitet
(1)
Døme
krepp har godt tøyg
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
vektrøyr
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i oljeboring: nedste del av
borestrengen
, som utgjer vekta på borkrona og held borestrengen i strekk
Artikkelside
slit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slit
Tyding og bruk
det å
slite
(
2
II
, 4)
;
hardt arbeid
;
strev
(1)
Døme
det seige slitet
;
det var eit slit å få varene heim
;
det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen
;
vi greidde det med mykje slit og kav
det at noko slitst
;
slitasje
Døme
buksa var blank av slit
strekk
(
1
I
, 3)
Døme
få eit slit i ryggen
verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i
;
smerte
Døme
eit sviande slit i mellomgolvet
Artikkelside
skipperskjøn
,
skipperskjønn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
praktisk dømekraft eller
skjøn
(1)
som ein har fått av røynsle
;
grov, omtrentleg
dømekraft
Døme
ho brukte magekjensle og skipperskjøn
;
skipperskjønet strekk ikkje alltid til
Artikkelside
tan
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tan
(
2
II)
Tyding og bruk
sprang eller renn
Døme
hesten kom i fullt tan
strekk
(
1
I)
,
strekking
Døme
få tan på eit skinn
Artikkelside
strekk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
strekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
det å strekkje eller bli strekt
Døme
bolten toler strekk
utspent eller tøygd stilling
eller
tilstand
Døme
få god strekk på armane
;
liggje med foten i strekk etter eit beinbrot
;
på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
forstrekking
Døme
få ein strekk i sida
;
han fekk ein strekk i lyska
tøyingsevne
;
elastisitet
Døme
eit tau med god strekk i
i segling: veg mellom to vendingar under kryssing
;
baut
(2)
,
slag
(
1
I
, 11)
Døme
ha vinden hardt imot på siste strekket
strekning
Døme
køyre eit langt strekk
Faste uttrykk
i eitt strekk
utan stans
i strekk
samanhengande
det regna fleire dagar i strekk
Artikkelside
senestrekk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skade som kjem av at ein har forstrekt ei
sene
(
1
I
, 1)
;
strekk
(
1
I
, 3)
smertefull, krampaktig samantrekning av muskulaturen
Artikkelside
strekke
2
II
strekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
strekkje
(
2
II)
;
etter
rekke
(
3
III)
Faste uttrykk
strekke til
vere nok
;
greie seg
;
rekke
(
3
III
, 4)
pengane strekk ikkje til
;
kreftene strakk ikkje til
;
dei kjende på seg at dei ikkje hadde strokke til
Artikkelside
skral
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schral
‘knapp, dårleg’
Tyding og bruk
som lir av sjukdom eller svekka helse
;
dårleg, klein, låk, ring
;
veik
Døme
gammal og skral
av dårleg kvalitet
;
lite tenleg
Døme
skral kost
brukt som
adverb
:
sjå skralt
som ikkje strekk til
;
dårleg
(4)
Døme
løna var skral
Faste uttrykk
vere skralt med
vere lite av
;
stå dårleg til med
det er skralt med poteter i år
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100