Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

støyping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å støype (1)
Døme
- støyping og bygging av golv
karakter (1), type (1, 1)
Døme
- dei to er av heilt ulik støyping

støypejern, støypejarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jern som eignar seg til støyping;

til skilnad frå smijern og stål (, 1)

støypegods

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

metallmasse som eignar seg til støyping
ting, særleg i metall, som er laga med støyping

støypar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har støyping (1) til yrke

- jernstøypar
- kannestøypar

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Tyding og bruk

skarp kant på eit arbeidsstykke (til dømes etter sliping eller støyping)
skrått innskoren kant på trestykke som skal fellast saman

heilstøypt

adjektiv

Opphav

jamfør støype

Tyding og bruk

som er laga i éi støyping;
som er av same materialet heilt gjennom
Døme
- heilstøypte statuar
harmonisk og samanhengande;
fullenda
Døme
- ein heilstøypt personlegdom;
- eit heilstøypt verk