Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

stauke

stauka

verb

Opphav

samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

  1. stappe, støyte
    Døme
    • stauke poteter;
    • stauke i grauten
  2. gå tungt, stabbande og slapt
  3. hakke og stotre når ein taler eller les
    Døme
    • stauke og lese

stauk

substantiv hankjønn

Opphav

av stauke

Tyding og bruk

  1. person som går stivt, stabbande og slapt
  2. person som snakkar stotrande og hakkande

slapp

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk slap ‘kraftlaus’

Tyding og bruk

  1. som heng laust;
    som ikkje er stram;
    Døme
    • segla hang slappe;
    • slappe taumar;
    • ei slapp haldning
    • brukt som adverb:
      • armane hang slapt ned
  2. Døme
    • kjenne seg slapp i kroppen;
    • eit slapt handtrykk
  3. doven (1), lat, likesæl
    Døme
    • ein slapp fyr;
    • vere slapp på skulen
  4. lite verknadsfull
    Døme
    • slapp kontroll av verksemdene
  5. med liten etterspurnad;
    treg
    Døme
    • slapp boligmarknad

slankre

slankra

verb

Opphav

samanheng med lunke (2 og slinke eigenleg ‘henge slapt’

Tyding og bruk

  1. henge og slenge;
    gå og slenge
  2. reke ikring og halde leven

slakk 2, slak

adjektiv

Opphav

norrønt slakr

Tyding og bruk

  1. som skråner svakt;
    nesten flat
    Døme
    • ei slakk skråning;
    • det er tungt å sykle opp slake bakkar
  2. ikkje brå eller krapp
    Døme
    • ein slakk sving
  3. i overført tyding: langsam, slapp
    Døme
    • den fine sommaren gjorde at det vart slakt sal av regnklede
  4. som heng slapt;
    ikkje strak eller stram
    Døme
    • ei slakk line
  5. Døme
    • slak og doven

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover

lugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg opphavleg ‘noko som heng slapt ned’

Tyding og bruk

hår som heng ned i panna
Døme
  • klippe berre luggen;
  • ha lys lugg;
  • ta hesten i luggen

grevinneheng

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjemtande nemning for slapt, hengande parti på overarm hos kvinne

vale 2

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg ‘noko som er visna, slapt’

Tyding og bruk