Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

prøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å prøve (2, 1);
grundig gransking;
kontroll (1)
Døme
- prøving i pensum;
- prøvinga viste at buksa sat fint på;
- det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
påkjenning, motgang;
(religiøs) krise;
prøvelse (1)
Døme
- gjennomleve harde prøvingar;
- freistinga var ei prøving for han
plage (1, byrd (1, 2);
prøvelse (2)
Døme
- han var ei prøving for sine næraste

prøvelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

påkjenning, motgang, (religiøs) krise;
prøving (2)
Døme
- bli utsett for store prøvelsar i livet
plage (1, byrd (1, 2);
prøving (3)
Døme
- eleven er ein prøvelse for lærarane