Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
52 treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

3D-skriving

substantiv hokjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

teknologi for maskinell tilverking der tredimensjonale objekt blir bygde lagvis basert på ein digital modell;
Artikkelside

3D-skrivar

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

maskin som lagar tredimensjonale objekt ved hjelp av 3D-skriving;
Artikkelside

3D-printer

substantiv hankjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

maskin som lagar tredimensjonale objekt ved hjelp av 3D-printing;
Artikkelside

3D-printing

substantiv hokjønn

Opphav

av 3D

Tyding og bruk

teknologi for maskinell tilverking der tredimensjonale objekt blir bygde lagvis basert på ein digital modell;
Artikkelside

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv
Artikkelside

predikativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

prediˊkativ eller  predikˊkativ

Opphav

av latin praedicativus

Tyding og bruk

i grammatikk: setningsledd som skildrar eit subjekt eller objekt med hjelp av eit usjølvstendig verb;
Døme
  • i ‘huset er stort’ er ‘stort’ predikativ
Artikkelside

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i logikk: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er sett saman av verbalet (1 og moglege utfyllingar, som objekt, predikativ eller adverbial
    Døme
    • i ‘eg gav eplet til bror min’ er ‘gav eplet til bror min’ predikat
  3. i språkvitskap: eldre nemning for verbal (1
  4. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk (1)
    Døme
    • eit guddomleg predikat
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

topologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av matematikken som særleg arbeidar med eigenskapane til objekt som kan endrast, til dømes gjennom å vri, vende eller strekkje dei, utan at det endrar dei geometriske eigenskapane
Artikkelside