Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

nuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nusse

Tyding og bruk

kjærteikn med munnen;
kyss
Døme
- nuss og klem
lukt (1, 1), teft (1), vêr (2, 5)
Døme
- kjenne nussen av bjørn;
- få nussen av noko

noss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk nus ‘lite barn’; truleg samanheng med nusse

Tyding og bruk

liten stakkar

Døme

eit lite noss