Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå aust;
    • vinden står inn frå havet;
    • ha vinden i ryggen;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • lett som ein vind;
    • sterk vind;
    • finne ly for vinden;
    • flagga blafra i vinden;
    • vinden suser i trea
  2. i overført tyding: tendens (2)
    Døme
    • det bles nye vindar over landet;
    • vere upåverka av politiske vindar
  3. Døme
    • sleppe ein vind

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • jag etter vind
    verksemd eller tiltak som er heilt fåfengd
    • forhandlingane var berre jag etter vind
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

snu/vende kappa etter vinden

Tyding og bruk

stø det som for tida er mest populært;
Sjå: kappe, vind
Døme
  • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
  • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Tyding og bruk

  1. daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner hos tre, buskar og lyng
    Døme
    • furua er laus i veden
  2. kappa og kløyvd trevirke nytta til brensel
    Døme
    • ein famn ved;
    • fyre med ved;
    • hogge ved;
    • dei har saga all veden
  3. brukt som etterledd i samansetningar: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bere ved til bålet
    handle eller ytre seg på ein måte som aukar konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • heil ved
    1. massivt tre
      • ei list av heil ved
    2. heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
      • slike folk er heil ved
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden

prokrustesseng

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Prokrustes, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut eller kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga

Tyding og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • leggje på/i prokrustesseng
    tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

skøyte 5

skøyta

verb

Opphav

same opphav som skøyte (4 opphavleg i tyding ‘overføre eigedomsretten til jord med å leggje mold frå denne jorda i ein flik (norrønt skaut) av kappa til den nye eigaren’

Tyding og bruk

overføre eigedomsretten med skøyte (3
Døme
  • skøyte frå seg garden til dottera

kapell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapella, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin capella, diminutiv av capa ‘kappe’, opphavleg ‘kyrkjerom der kappa til Sankt Martin var gøymd’

Tyding og bruk

  1. mindre kyrkje;
    sidebygning i kyrkje
    Døme
    • bygda har berre kapell
  2. lite orkester
  3. overbygg av stenger og presenning på lasteplan
    Døme
    • lastebil med kapell

lungesnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

snigel i ordenen Pulmonata som manglar gjeller, men der ein del av hola på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge

avkappa

adjektiv

Tyding og bruk

som er kappa (2, skoren av
Døme
  • ei avkappa list

avkutta

adjektiv

Tyding og bruk

som er kutta (2, kappa av
Døme
  • ein avkutta straumkabel