Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
40 treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
tæl
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tel
Tyding og bruk
godt
to
(
2
II
, 2)
;
innsatsvilje, viljestyrke, energi
Døme
gutar og jenter med tæl
;
det er meir tæl i han
Artikkelside
fly
10
X
,
flyge
2
II
flyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljúga
Tyding og bruk
om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
Døme
fuglen flyg
;
humla flaug ut gjennom vindauget
;
gauken har floge sørover
reise med fly
;
føre eit fly
;
frakte med fly
Døme
fly til Spania
;
fly troppar til fronten
segle eller fare (gjennom lufta)
Døme
hatten flaug av garde
renne brått
eller
fort
;
fyke
(2)
Døme
han flaug til og greip ungen
;
fly på ein
;
fly om halsen på ein
;
fly opp i sinne
;
det flaug ein tanke i han
;
døra flaug opp
;
prisane flyg i veret
;
tida flyg
springe
(1)
,
renne
(
4
IV
, 1)
,
farte
,
flakse
(3)
Døme
han flyg fort
;
fly ei mil
;
fly ærend
;
kva er det du flyg og leitar etter?
fly ute om kveldane
;
fly med jenter
;
fly med slarv
vere brunstig
;
pare seg
Døme
geita har floge
Faste uttrykk
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside
vårkledd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har på seg vårlege klede
Døme
vårkledde, glade jenter
som har
vårgrøn
vegetasjon
;
jamfør
vårdrakt
(2)
Døme
ein vårkledd park
Artikkelside
helgemor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mor som har ansvaret for barnet i
helgane
;
helgemamma
Døme
ho er skild og helgemor til to små jenter
Artikkelside
speidar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
speide
Tyding og bruk
person som er send ut for å speide eller spionere
medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av Lord Baden-Powell
Artikkelside
tjueårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer eller har vart i 20 år
;
tjueårig
(1)
Døme
vedta ein tjueårs vegplan
;
dei har studert endringane over ein 20-års periode
som er 20 år gammal
;
tjueårig
(2)
Døme
vi møter Peer Gynt for første gong som ein tjueårs gut
;
20-års jenter
Artikkelside
sekstenårig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer eller har vart i 16 år
Døme
ein sekstenårig periode
;
16-årige tradisjonar
som er 16 år gammal
;
sekstenårs
(2)
Døme
en sekstenårig mopedist
;
16-årige jenter
Artikkelside
sjølvforsvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å forsvare seg sjølv
;
naudverje
Døme
ho slo i sjølvforsvar
;
dei arrangerer kurs i sjølvforsvar for jenter
Artikkelside
skilje
2
II
skilja
verb
kløyvd infinitiv:
skilja
Vis bøying
Opphav
norrønt
skilja
, opphavleg ‘kløyve’
Tyding og bruk
fjerne eller føre frå kvarandre
Døme
skilje borken frå veden
;
skilje to som slåst
;
skilje gutar og jenter
lage grense
;
dele
Døme
høge fjell skil dei to dalane
gjere ulik
Døme
det er mykje som skil dei
;
det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
gjelde, vedkome
Døme
kva skil det deg?
halde frå kvarandre
Døme
ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre
Faste uttrykk
skilje klinten frå kveiten
skilje det verdilause frå det verdifulle
skilje lag
gå frå kvarandre
skilje seg
løyse seg opp
;
sprekke
fløyten skil seg
løyse opp ekteskap
han vil skilje seg frå kona si
skilje seg av med
bli kvitt
skilje seg av med avfallsstoff
skilje seg ut
vere ulik andre
han tør å skilje seg ut
;
det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
løyse seg ut frå noko
serum skil seg ut når blod levrar seg
skilje ut
velje eller pluke ut
skilje ut områda som er eigna for utbygging
utsondre
kroppen skil ut adrenalin og endorfin
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100