Avansert søk

158 treff

Nynorskordboka 158 oppslagsord

villhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund frå ein rase som aldri har vore tamd;
til skilnad frå laushund
Døme
  • afrikansk villhund;
  • asiatisk villhund

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; samanheng med latin venus ‘venleik’

Tyding og bruk

  1. person ein har eit nært forhold til, og som ein har mykje omgang med;
    særs god kjenning, kamerat (1)
    Døme
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • skal vi vere vener?
    • møte slekt og vener;
    • hei på deg, gode ven!
    • ho er ein nær ven av familien;
    • eg trur ikkje vi skal vere vener meir
    • brukt som kjæleord:
      • godt å sjå deg, venen min!
      • kjære venen min;
      • gjekk det bra, litle ven?
  2. person eller dyr som har eit forsonleg eller godmodig forhold til nokon eller noko
    Døme
    • skilje mellom ven og fiende;
    • bli vener att etter usemja;
    • vi treng dragkraft frå våre vener i pressa;
    • hund og katt kan vere gode vener;
    • ikkje skyt, vi kjem som vener
  3. Døme
    • få seg ein ny ven
  4. medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
    • Smiths vener
  5. person som har ei særleg interesse eller glede av noko
    Døme
    • vere ven med naturen;
    • ein sann ven av gode historier
  6. Døme
    • starte kronerulling blant vener av museet;
    • ein mangeårig ven av klubben
  7. person som har positiv omgang med noko
    Døme
    • vi var ikkje heilt ven med ballen i dag;
    • eg har aldri vore ven med kroppen min
  8. brukt i ubunden form fleirtal om enkelperson
    Døme
    • ho har eg vore vener med lenge;
    • han prøvde å bli vener med den nye sjefen

Faste uttrykk

  • vår ven
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • maten hadde ikkje vorte like god utan vår ven grisen

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk (chien) terrier ‘(hund) som jagar under jorda’

Tyding og bruk

fellesnemning for fleire rasar av liten eller mellomstor hund som før vart brukt til til å jage rev, grevling eller liknande ut av hia

sledehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som kan brukast til å trekkje ein slede (1)

stoverein, stuerein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om hund, katt eller liknande: som er eller held seg rein;
    Døme
    • selje stovereine kattungar
  2. i overført tyding: godteken;
    god nok
    Døme
    • hardingfela var ikkje alltid rekna som stoverein

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?

tispe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tikse (1

Tyding og bruk

  1. hodyr av hund, rev eller ulv
  2. nedsetjande: lausaktig kvinne;
    Døme
    • di trulause tispe!

skipshund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund (1) som ein held om bord på skip
Døme
  • skipshunden var ein god kamerat for mannskapet

schæferhund, sjæferhund

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Schäferhund, Schäfer ‘gjetar’, av Schaf ‘sau’

Tyding og bruk

stor hund med kileforma hovud, spisse øyre og raudbrun, lysegrå og svart pels

schæfer, sjæfer

substantiv hankjønn

Uttale

sjefer

Opphav

frå tysk ‘gjetar’ av Schaf ‘sau’; forkorting av schæferhund

Tyding og bruk

stor hund med kileforma hovud, spisse øyre og raudbrun, lysegrå og svart pels
Døme
  • schæferar er mykje brukte til politihundar