Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
71 treff
Nynorskordboka
71
oppslagsord
hov
1
I
,
hóv
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hófr
Tyding og bruk
tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos
hovdyr
Døme
spikke hovane på ein hest
;
nashorn har òg hovar
;
hesten sparka henne med hoven
Faste uttrykk
mannen med hóven
fanden
(
1
I)
;
djevelen
Artikkelside
bukkehorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
horn på
eller
av ein
bukk
(
1
I
, 1)
blåseinstrument laga av
bukkehorn
(1)
bukkehornkløver
Artikkelside
slo
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mjuk tapp i eit horn
Artikkelside
elg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
elgr
Tyding og bruk
stort, gråbrunt
hjortedyr
der hannen har skovlforma horn
;
Alces alces
Døme
elgen blir kalla skogens konge
;
felle elg
;
vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
talet på elg har auka
kjøt eller slakt av
elg
(1)
;
elgkjøt
Døme
vi skal ha elg til middag
Artikkelside
telemarksfe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rase av
storfe
med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg
Artikkelside
skjelett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gresk
skeleton
(
soma
) ‘uttørka (kropp)'
Tyding og bruk
system av knoklar hos
virveldyr
som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ
;
beingrind
Døme
skjelettet vårt treng kalsium
;
arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos
virvellause
dyr
berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt
;
stativ, ramme
Døme
arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset
;
det er berre skjelettet att av tårnet
grunndrag eller skjema som ei framstilling
eller liknande
er bygd på
;
disposisjon
(1)
Døme
skjelettet til artikkelen er klart
Faste uttrykk
skjelett i skapet
noko ubehageleg,
til dømes
umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside
skjel
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skel
;
samanheng
med
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
blautdyr
som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman
;
musling
;
Bivalvia
Døme
skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete
;
plukke skjel
kvart av to skal på ein
musling
Døme
plukke skjel på stranda
;
bedet var dekorert med skjel
(tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på
til dømes
insekt, reptilar og fisk
flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar
;
skjelblad
Faste uttrykk
falle skjel frå auga til nokon
innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er
;
sjå klart
nå skal skjela falle frå auga på politikarane
;
det falt skjel frå auga deira
Artikkelside
tenorhorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
horn
(5)
i same toneleie som
tenor
(1)
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
(
1
I)
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
råke eit problem
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100