Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt mergr

mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
Døme
- suge mergen ut av suppebeinet
- - beinmerg
  - ryggmerg
indre del av eit organ;
til skilnad frå bork (1, 2)
i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
viktig del av noko;
kjerne (2);
kraft (1, 4), styrke (1, 1)
Døme
- det er merg i guten

den forlengde mergen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein

substantiv hankjønn

substantiv hokjønn

kvart av holromma i pannebeinet eller overkjakebeinet som står i samband med nasehola