Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vord 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde ( og vare (

Tyding og bruk

overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske;
fylgje (1, 2), vardøger, verjeånd;
jamfør gardvord
Døme
- kvar manns vord
andletsdrag, utsjånad;
måte å te seg på
Døme
- ho har god vord med seg

tunvord

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vette som vernar ein gard;

gardvord, tunkall, nisse (, 1)

tunkall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vette som held til på og vernar ein gard;

gardvord, tuftekall (1)

tomte

substantiv hankjønn

Opphav

av tomt; jamfør tuft (

Tyding og bruk

husvette;
nisse (1, tunkall, tuft (2, 1), gardvord
haugbu, tuss (1), tuft (2, 2), tuftekall

tuftekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: attergangar som vernar ein gard;
tuft (2, 1), tunkall, gardvord
i folketru: underjordisk vesen;
tuft (2, 2), tuss, haugbu

haugbonde, haugebonde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vette som vernar ein gard, ofte tenkt som den første bonden på garden;
gardvord;
rudkall
haugtuss