Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1751 treff
Nynorskordboka
1751
oppslagsord
stampemølle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft
stampa
(
2
II)
ulike emner,
mellom anna
nytta til å
valke
, behandle skinn og lage
klutepapir
;
stampeverk
Artikkelside
stadslege
,
stadslækjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: offentleg lege i ein bykommune
;
jamfør
kommunelege
Artikkelside
stand
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
Døme
presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet
;
kvar stand hadde sine plikter og rettar
etterledd som karakteriserer yrke
;
i ord som
bondestand
,
handelsstand
,
legestand
,
prestestand
og
sjømannsstand
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
stambok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
register over godkjente avlsdyr innan ein husdyrrase
om eldre forhold:
minnebok
(2)
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
av
staffa
‘stigbøyel’
;
opphavleg frå
germansk
‘steg’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (ridande) ilbod,
kurer
lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Døme
springe stafett
;
vinne 4 x 100 m stafett
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som blir levert vidare i ubroten rekkje
Døme
den nye boka skal ta stafetten vidare
;
han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
stafettpinne
Døme
føre stafetten vidare
;
miste stafetten
Artikkelside
stadsfysikus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stad
(
1
I)
og
fysikus
Tyding og bruk
om eldre forhold: offentleg lege i større by
;
jamfør
fylkeslege
Artikkelside
staden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðinn
;
perfektum partisipp
til eldre
nynorsk
standa
Tyding og bruk
som har stått ei tid
Artikkelside
spørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
dansk
,
av
eldre
dansk
spørgsel
‘det å spørje’
;
av
spørje
og av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
spørjande setning
eller
ytring
Døme
stille nokon eit spørsmål
;
kome med eit spørsmål
;
rette eit spørsmål til nokon
;
eit nærgåande spørsmål
førespurnad
Døme
det har vore spørsmål etter deg
sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer
eller liknande
;
problem
,
vanske
(
1
I)
Døme
eit brennande spørsmål
;
utanrikspolitiske spørsmål
;
dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen
;
det var aldri spørsmål om noko anna
som etterledd i ord som
definisjonsspørsmål
samvitsspørsmål
stridsspørsmål
noko som er uvisst
Døme
det er eit anna spørsmål
;
om vi lykkast, er eit ope spørsmål
Faste uttrykk
det store spørsmålet
det avgjerande punktet
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
utan spørsmål
utan å tvile eller nøle
dei godtok straffa utan spørsmål
vere eit spørsmål om
dreie seg om
;
vere tale om
;
vere ei føresetnad
dette er eit spørsmål om liv og død
;
heile saka var eit spørsmål om tid
Artikkelside
tenestefrimerke
,
tenestfrimerke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: eige frimerke som berre statleg
eller
kommunal institusjon kunne bruke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 176
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100