Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

substantiv hokjønn

det å pløye etter at vekstperioden er slutt

substantiv hokjønn

det å forvitre (1);
smuldring, erosjon (1)
Døme
- forvitringa har spissa fjella
oppløysing (5), svekking (1)
Døme
- ei forvitring av velferdssamfunnet;
- forvitringa av passasjergrunnlaget

substantiv hankjønn

ablasjoˊn

av latin ablatio ‘fjerning’

i geologi: fjerning av overflatemateriale ved smelting, fordamping og erosjon
i medisin: avbryting av elektrisk leiingsveg i hjartet ved hjelp av elektrisk straum, radiobølgjer eller kjemiske stoff

verb

av latin eks- og rodere ‘gnage’

om vatn, is, vind og liknande: tære, løyse opp eller bryte ned jordoverflata og frakte vekk det oppløyste materialet;
lage erosjon (1)
Døme
- sandstormane eroderer landskapet;
- elva veks ved å erodere botnen av dalen
bli løyst opp og ført bort av vatn, vind, is eller liknande
Døme
- jorda er erodert bort;
- i dag er fjellet over hola erodert bort
gradvis slite ned tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
Døme
- sitronsyre eroderer emaljen på tennene
om metall: gradvis slitast ned ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande

substantiv hankjønn

frå fransk; av erodere

prosess der vatn, is, vind eller liknande tærer på eller bryt ned jordoverflata og fører med seg det avslitne materialet;
jamfør forvitring
Døme
- plante tre for å motverke erosjon;
- området er sterkt utsett for erosjon
gradvis sliting eller nedbryting av tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
Døme
- dental erosjon
gradvis sliting eller nedbryting av metall ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande

substantiv inkjekjønn

gjennom engelsk peneplain, frå latin paene ‘nesten’ og engelsk plain ‘slette’

sletteland laga av erosjon