Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
dimming
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
dimittere
(1)
eller bli dimittert
;
jamfør
dimme
(
4
IV)
Artikkelside
dimisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
dimittere
Tyding og bruk
det å
dimittere
(1)
eller
bli dimittert
Døme
auke godtgjeringa til dei vernepliktige ved dimisjon
Artikkelside
dimittere
dimittera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
di-
og
mittere
‘sende’
;
jamfør
di-
(
2
II)
Tyding og bruk
gje fri etter avslutta militærteneste
Døme
soldatane skulle dimitterast dagen etter
sende heim
;
sleppe fri
Døme
bli dimittert frå legevakta
;
sjåføren vart dimittert etter promilletesten
Artikkelside
dimme
4
IV
dimma
verb
Vis bøying
Opphav
kortform av
dimittere
Tyding og bruk
dimittere
(1)
eller
bli dimittert etter militærtenesta
Artikkelside
disiplinærbrot
,
disiplinærbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brot på
disiplinærreglement
Døme
soldaten vart dimittert etter mange disiplinærbrot
Artikkelside