Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
64 treff
Nynorskordboka
64
oppslagsord
beitetrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
4
IV)
og
trykk
(
3
III)
Tyding og bruk
samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
høgt beitetrykk
;
lågt beitetrykk
;
beitetrykket har gått ned på Vestlandet
Artikkelside
beitebruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
3
III)
og
bruk
(
1
I)
Tyding og bruk
det å bruke grasmark til beite
Artikkelside
beitebruk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
3
III)
og
bruk
(
2
II)
Tyding og bruk
jordbruk som særleg går ut på å nytte den naturlege grasvoksteren til beiting og fôrsanking
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
;
tidspunktet passa ikkje
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
vårslepp
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sleppe husdyr ut på beite etter vinteren
;
jamfør
hesteslepp
og
kuslepp
Døme
hestane var urolege føre vårsleppet
(arrangement ved kunngjering av)
vårprogram
eller
vårkolleksjon
Døme
vårslepp av teaterprogrammet
vårmønstring
Døme
MC-klubben har vårslepp i sentrum
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
Døme
skifte eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
havbeite
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område i havet der ein set ut fisk, skaldyr
eller liknande
for å beite og fangar dei inn seinare
Døme
forsøk med havbeite for atlantisk laks
Artikkelside
gjete
1
I
gjeta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæta
Tyding og bruk
passe husdyr ute på beite
Døme
ho gjekk og gjette
;
gjete
geitene
;
gjete
bort ein sau
vakte, spionere
Døme
gå og
gjete
på nokon
;
gjete på høvet
Faste uttrykk
gjete opp
leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside
hamne
2
II
hamna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hamn
(
2
II)
Tyding og bruk
beite
(
4
IV)
Døme
kyrne hamnar i utmarka
ha (dyr) på beite, la beite
Døme
dei hamnar
buskapen
i kvea
Artikkelside
beiteområde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
3
III)
Tyding og bruk
område der dyr går og
beiter
(
4
IV)
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100