Avansert søk

31 treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. berebjelke (1), særleg horisontal takbjelke
    Døme
    • åsane ber taket
  2. stong som noko sviv rundt;
    jamfør hjulås
  3. bom, stong eller tverrtre i ymse reiskapar som til dømes slede, kjelke, plog, drag

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. i overført tyding: i uttrykk for byrd eller ansvar
    Døme
    • ha mykje ansvar på skuldrene sine;
    • ei tung byrd fall frå skuldrene mine
  3. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

akselblad 2, aksleblad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av aksel (2

Tyding og bruk

i botanikk: øyreblad

akseltrykk

substantiv inkjekjønn

aksletrykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

del av samla vekt av eit køyretøy som fell på kvar aksel (3, 1)

akselkopling, akslekopling

substantiv hokjønn

Opphav

av aksel (3

Tyding og bruk

maskindel som bind saman fleire akslar eller aksel og hjul

akselknopp, aksleknopp

substantiv hankjønn

Opphav

av aksel (2

Tyding og bruk

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som radbrekte og avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

gir 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opphavleg ‘utstyr’; samanheng med gjere

Tyding og bruk

  1. tannhjulsmekanisme som overfører roterande rørsle frå ein aksel til ein annan og gjev utveksling, og som tillet varierande fart;
    Døme
    • setje bilen i femte gir;
    • sykkelen har tolv gir;
    • skifte gir

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!

gevær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra