Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud, forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her – (folke)tomt, einsleg
    • ofte som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
    • om lukt, smak og liknande: gammal, ufrisk
      • øyden smak
    • som adverb:
  2. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat;
    • det er ikkje øyde (for noko) – det er ikkje fritt
  3. som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk (jord);
    òg: rasere, øydeleggje
Artikkelside

leggje øyde

Tyding og bruk

leggje brakk (jord);
òg: rasere, øydeleggje;
Sjå: øyden
Artikkelside

øydestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aud, øyden (1) stad
Artikkelside

øydesmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øyden (1), gammal smak
Artikkelside

desertere

desertera

verb

Uttale

deserteˊre

Opphav

gjennom fransk ‘gjere øyden’; frå latin deserere ‘fare frå, gje opp’

Tyding og bruk

rømme frå militærteneste, særleg i krig
Artikkelside