Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

øy

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ey; av å (2

Tyding og bruk

  1. landområde (vanleg større enn holme, skjer og mindre enn kontinent) som har vatn rundt seg på alle sider
  2. eng, engslette, låglende langs elv
Artikkelside

øye

øya

verb

Opphav

jamfør aue

Tyding og bruk

    • dei øya og gret
  2. ofte refleksivt:
    • øye seg
Artikkelside

maltesar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Malta, stat og øy i Middelhavet
Artikkelside

skogberr

adjektiv

Tyding og bruk

utan skog
Døme
  • ei skogberr øy
Artikkelside

naurisk

adjektiv

Uttale

na-uˊrisk

Tyding og bruk

som gjeld Nauru (øy, stat i Stillehavet) og nauruarar
Artikkelside

holme 1, holm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmr og holmi

Tyding og bruk

  1. lita, berglendt øy, ofte med vegetasjon
    Døme
    • dei ytste holmar og skjer
  2. flekk som skil seg frå omgjevnaden, til dømes ein grasflekk i ein åker
Artikkelside

øybu, øybuar

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -bu (1 og -buar

Tyding og bruk

person som bur på eller er frå ei øy
Artikkelside

fastlandssamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bru eller tunnel som knyter øy(ar) til fastland
Artikkelside

øyhopping

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk island-hopping

Tyding og bruk

det å reise frå øy til øy (som turist i eit område med mange øyar)
Artikkelside

forland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og land (1

Tyding og bruk

  1. flate ved sjøen utan hamner og bukter
  2. land eller øy framfor anna land;
    lågt land langs kysten mellom hav og fjell
Artikkelside
Side 1 av 3