Nynorskordboka
øy
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei øy | øya | øyar | øyane |
| øyer | øyene | ||
Opphav
norrønt eyTyding og bruk
- landområde som har vatn rundt seg på alle sider (og er større enn ein holme og mindre enn eit kontinent)
Døme
- bu på ei øy;
- dei ror ut til øya
- i overført tyding: noko som minner om ei øy (1) fordi det er isolert eller omgjeve av noko anna
Døme
- ei øy av rettferd
- eng, engslette, låglende langs elv