øne
øna
verb
Opphav
jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt på noko
Døme
- bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
- stå ikkje så og øn!
- ungane ønte på dei framande