Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
åverke
2
II
,
åvirke
åverka, åvirka
verb
Vis bøying
Opphav
av
åverke
(
1
I)
Tyding og bruk
tilverke
;
særleg
: hogge og stelle til tømmer i skogen
;
avverke
Døme
dei med bruksrett i allmenningen fekk åverke til eige bruk
Artikkelside
åverk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
eigenleg
ov-
Tyding og bruk
ovverk
,
storverk
Artikkelside
åverk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áverk
‘(ulovleg) arbeid, valdsverk’
Tyding og bruk
skadeverk
;
særleg
i
jus
, i
eldre
rettsmål: skade på framand fast eigedom
Artikkelside
åverke
1
I
,
åvirke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áverki
m
‘gardsarbeid, ulovleg utvinning på annans grunn, valdsverk’
Tyding og bruk
arbeid med å hogge og køyre tømmer
;
tømmerhogst
;
tømmerdrift
;
òg: tømmer som er (ned)hogge og framført
Artikkelside