Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 110 oppslagsord

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass, få vere med
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast

talgkjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hudkjertel som skil ut feittliknande stoff i hårsekken

takson

substantiv inkjekjønn

Opphav

av taksonomi

Tyding og bruk

i biologi, i botanikk: gruppe av organismar som skil seg frå andre grupper
Døme
  • art, slekt, familie er døme på takson

særmerkt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av særmerkje

Tyding og bruk

som skil seg ut frå andre;
med ei eiga gjerd;
Døme
  • ein særmerkt fjellformasjon;
  • eit særmerkt ganglag

sveittekjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei nysteforma røyrkjertlane i huda som skil ut sveitte (1, 1)

sveitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveiti

Tyding og bruk

  1. fargelaus, salt væske som kroppen skil ut;
    Døme
    • arbeide så sveitten renn;
    • tørke sveitten;
    • få ut sveitten
  2. væske som blir skild ut frå og/eller legg seg (som dropar) på overflata av noko
  3. blod av slakta dyr og fisk

stripe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt strípaðr, strípóttr, stríprendr og strip ‘stripete tøy’

Tyding og bruk

  1. (tjukk) strek;
    smalt belte, band som skil seg ut i farge eller mønster
    Døme
    • bilen fekk ei stripe i lakken;
    • ein blå genser med kvite striper
    • strime
      • ei stripe av blå himmel
  2. avlangt felt;
    Døme
    • flystripe;
    • landingsstripe;
    • eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. (fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
    særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra;
    • det talte språket;
    • det skrivne språket;
    • moderne språk;
    • klassiske språk
  2. uttrykksmiddel som liknar språk (1)
    Døme
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • fuglane, musikken har sitt eige språk
  3. i samansetningar: sitat, skriftord
    Døme
    • valspråk

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • ut med språket
    sei det du veit

spyttkjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjertel som skil ut spytt

spinnekjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjertel hos kongroer og insektlarver som skil ut byggjevyrke til fangstnett