Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 120 oppslagsord

dødsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag (5) da nokon døyr
    Døme
    • dette kjem eg til å hugse til dødsdagen min
  2. årsdag (2) for nokons død
    Døme
    • Nobels fredspris blir delt ut på dødsdagen til Alfred Nobel

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Døme
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De)vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Døme
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Døme
    • du veit aldri kor du har han

determinativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av determinativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bestemmer kva substantivet refererer til;
Døme
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er døme på forskjellige typar determinativ

eigedom

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt eign femininum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette er all min eigedom
  2. jordstykke, ofte med hus, som ein eig
    Døme
    • ein gild eigedom;
    • tillate ferdsel på eigedomen

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (1), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

velgjerar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (med pengar eller anna hjelp) verkar til beste for andre;
Døme
  • han var min store lærar og velgjerar

vedkomande 1, vedkommande

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • for mitt (ditt, hans osv.) vedkomandefor min (din, hans osv.) del

utvald

adjektiv

Tyding og bruk

som er plukka ut (spesielt)
Døme
  • be nokre få utvalde (gjester);
  • Guds utvalde folkbrukt om jødane;
  • min utvaldekjærasten min, maken min

ungdomsdraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ungdomsdraumen min var å bli filmhelt;
  • ikkje få oppfylt ungdomsdraumane sine

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung (1)
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ungdoms mot, ihuge;
    • barndom, ungdom, manndom og alderdom
  2. tidsrom da ein er ung (1)
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom (var det slik)da eg var ung
  3. ung (1) person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar;
    • ungdomanedei unge, ungdomen
  4. kollektivt: unge folk
    Døme
    • idrettsungdom(en);
    • skuleungdom(en);
    • ungdomen i bygda;
    • ungdomen i dag;
    • tilbod til barn og ungdom;
    • mykje staut ungdom