hanke 3
hanka
verb
Opphav
avleidd frå norrønt hanga, før nynorsk hange; jamfør henge (3Tyding og bruk
- gjerne vilje feste seg på;henge (etter)
Døme
- ho hanka etter gutane
Faste uttrykk
- hanke tilså vidt strekke til
- det var så vidt det hanka til med han