kjettar
substantiv hankjønn
Opphav
av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderenTyding og bruk
- person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
- person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde