Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 338 oppslagsord

lettmetall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for metall med låg tettleik, særleg (legeringar av) aluminium og magnesium

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skyhausar
  2. landområde, statar i sør
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
    Døme
    • sør melder, gir

bad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bað

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta seg eit bad;
    • eit ufrivilleg bad
  2. væske ein badar noko i
    Døme
    • elektrolytisk bad;
    • varmt bad
  3. Døme
    • huset har nyoppussa bad;
    • vere på badet
  4. Døme
    • ta ein kur ved eit bad;
    • eit offentleg bad
  5. i overført tyding: stor mengd, opphoping av noko
    Døme
    • eit bad av lys;
    • steika låg i eit bad av fløte og ost

stå/liggje på lur

Tyding og bruk

gøyme seg og vente på nokon;
Sjå: lur
Døme
  • dei låg på lur for å overfalle han

lur 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

lurande stilling

Faste uttrykk

  • ha noko på lur
    ha noko i reserve
    • ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
  • stå/liggje på lur
    gøyme seg og vente på nokon
    • dei låg på lur for å overfalle han

innteningsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å tene pengar
Døme
  • innteningsevna i industrien har vore låg dei siste åra

innsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at nokon kan sjå inn i noko
    Døme
    • huset låg skjerma mot innsyn frå vegen
  2. det å kunne skaffe seg kunnskap eller opplysningar om noko
    Døme
    • det var vanskeleg å få eit skikkeleg innsyn i saka

kuldebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område med låg temperatur

kulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kuldi

Tyding og bruk

  1. det å vere kald;
    låg temperatur;
    kaldt vêr
    Døme
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisande haldning;
    mangel på varme (1, 2);
    Døme
    • vere omgjeven av kulde;
    • bli møtt med kulde