Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
296
oppslagsord
møtast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
møte
(
2
II)
Tyding og bruk
møte kvarandre
;
treffast
,
råkast
Døme
når kan vi
møtast
?
dei møttest tilfeldigvis på gata
;
vi har møtst berre éin gong før
nå i hop
;
gå saman
Døme
dei to elvane møtest nede i dalen
Faste uttrykk
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
møtast på halvvegen
finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
Artikkelside
musikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
musike
(
tekhne
) ‘(kunsten til) musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni
;
tonekunst
Døme
song og musikk
;
klassisk musikk
;
norsk musikk
;
studere musikk
;
høyre på musikk
;
setje musikk til eit dikt
;
Bartóks musikk
som etterledd i ord som
dansemusikk
folkemusikk
kammermusikk
orgelmusikk
samtidsmusikk
særleg
i bunden form
eintal
:
orkester
(1)
,
korps
(3)
Døme
der kjem musikken
;
musikken spela opp
som etterledd i ord som
gutemusikk
hornmusikk
skulemusikk
Faste uttrykk
absolutt musikk
musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
;
motsett
programmusikk
for/med full musikk
av alle krefter
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
musikk på boks
innspela musikk
;
til skilnad frå
levande musikk
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekning
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside
kattepine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskeleg situasjon
;
lei knipe
Døme
kome i kattepine
;
familien hamna i ei økonomisk kattepine
Artikkelside
nasjonalbudsjett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overslag
(1)
over venta økonomisk utvikling, utgifter og inntekter i eit land i året som kjem
eller
annan framtidig periode
;
jamfør
statsbudsjett
Artikkelside
naudsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nauðsyn
, truleg opphavleg ‘tvunge avslag’, av
syn
‘nekting’
Tyding og bruk
det å vere naudsynt
;
tvingande grunn eller trong
Døme
eit økonomisk naudsyn
;
innsamling av etterretningar var eit naudsyn
Artikkelside
kompensasjonsordning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
økonomisk ordning for å
kompensere
(1)
nokon for noko
Døme
få på plass ei kompensasjonsordning for dei som taper på omlegginga
Artikkelside
koloni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
Døme
mange europeiske land hadde koloniar i Afrika
;
økonomisk utbyting av koloniane
krins av landsmenn i utlandet
;
samfunn av nybyggjarar
Døme
dei norske koloniane i Amerika
gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
Døme
ein koloni av bohemar og kunstnarar
stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
som etterledd i ord som
feriekoloni
samling av dyr
eller
planter på ein stad
Døme
ein stor koloni av sjøfugl
samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
Døme
ein koloni av koralldyr
Artikkelside
elite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
élire
‘velje ut’
Tyding og bruk
dei beste eller fremste i ei gruppe
;
tet
,
topp
(
2
II
, 5)
Døme
ein samla elite var på treningsopphald
som etterledd i ord som
verdselite
samfunnsgruppe som blir rekna for dei førande
Døme
den kulturelle eliten
;
ein ny økonomisk elite
som etterledd i ord som
maktelite
åndselite
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
kasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om formen av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har penger
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
betale
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 30
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100