Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak murane
    i fengsel
    • sitje 10 år bak murane
  • bak rattet
    i førarsetet;
    med styringa
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne bak rattet;
    • vere røynd bak rattet
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • i overført tyding: ha æra, ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • i overført tyding: støtte, vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget

pitprops

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pit ‘gruve’ og prop ‘støtte’

Tyding og bruk

tømmer til å stive av gruvegangar med

minnestøtte, minnestytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

støtte (1, 2) som er sett opp til minne om person eller hending

framelske

framelska

verb

Tyding og bruk

elske fram;
støtte opp om;
hjelpe, stimulere
Døme
  • framelske det gode i den einskilde

duete

adjektiv

Tyding og bruk

i pengepolitikk: forsiktig eller moderat haldning, ofte til støtte for eit lågt eller lågare rentenivå;
til skilnad frå haukete
Døme
  • Den europeiske sentralbanken var meir duete enn tidlegare

dueaktig

adjektiv

Tyding og bruk

i politikk: forsiktig eller moderat haldning, ofte til støtte for eit lågt eller lågare rentenivå;
til skilnad frå haukeaktig
Døme
  • sentralbanken framstår som meir dueaktig enn venta

driftstillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk støtte til å dekkje den daglege drifta i jordbruk eller liknande

delfinansiere

delfinansiera

verb

Tyding og bruk

gje økonomisk støtte som dekkjer ein del av utgiftene;
finansiere delvis
Døme
  • fylkeskommunen delfinansierer tilbodet;
  • vegprosjektet er delfinansiert med bompengar

delfinansiering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å delfinansiere;
økonomisk støtte som dekkjer ein del av utgiftene
Døme
  • løyvinga skal brukast til delfinansiering av den nye vegen

avheimle

avheimla

verb

Tyding og bruk

  1. i jus: stadfeste og avslutte
    Døme
    • avheimle eit skjøn
  2. støtte med dokument som har beviskraft;