Nynorskordboka
avheimle
avheimla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avheimlaå avheimle | avheimlar | avheimla | har avheimla | avheiml!avheimla!avheimle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
avheimla + substantiv | avheimla + substantiv | den/det avheimla + substantiv | avheimla + substantiv | avheimlande |
Tyding og bruk
- i jus: stadfeste og avslutte
Døme
- avheimle eit skjøn
- støtte med dokument som har beviskraft;