Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 466 oppslagsord

opphaldsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein held til;
Døme
  • finne ein trygg opphaldsstad
Artikkelside

oppdikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å finne på noko som ikkje er sant
  2. noko som er oppdikta
    Døme
    • det er berre oppdikt
Artikkelside

oppdagingsferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd som har til føremål å finne (og granske) nytt land;
Artikkelside

oppfinne

oppfinna

verb

Tyding og bruk

Døme
  • kven oppfann demokratiet?
  • fjernsynet var ikkje oppfunne den gongen
Artikkelside

oppfinnsam

adjektiv

Tyding og bruk

gløgg til å finne på;
iderik, rådsnar
Døme
  • vere oppfinnsam og snartenkt
Artikkelside

oppfinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å finne opp
    Døme
    • oppfinninga av fotografiet
  2. apparat, maskin, arbeidsmetode eller liknande som er funne opp
    Døme
    • telefonen er ei viktig oppfinning;
    • ei oppfinning med patentrett
Artikkelside

oppdagingsreise, oppdagingsreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise som har til føremål å finne (og granske) nytt land;
Artikkelside

nyrekruttering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å finne eller skaffe nye tilsette, medlemar, tilhengjarar eller liknande til noko;
jamfør rekruttering
Døme
  • nyrekruttering av medlemar til koret;
  • vi må stoppe nyrekrutteringa til det kriminelle miljøet
Artikkelside

nyste 2, nøste 2

nysta, nøsta

verb

Tyding og bruk

  1. vinde tråd til nyste (1, 1)
    Døme
    • nyste opp garn
  2. i overført tyding: finne ut av, få klart
    Døme
    • politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
    • journalisten nystar opp i historia;
    • han nysta seg gjennom den gamle historia

Faste uttrykk

  • nyste seg saman
    klumpe seg saman;
    krølle seg saman
    • skyene nystar seg saman;
    • ungene nysta seg saman
Artikkelside

parkere

parkera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som park

Tyding og bruk

  1. setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
    Døme
    • parkere bilen
  2. i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
    Døme
    • ho parkerer barna på biblioteket
  3. i overført tyding: utsetje eller avslutte
    Døme
    • dei må parkere saka og finne andre løysingar
Artikkelside
Side 6 av 47