Nynorskordboka
parkere
parkera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å parkeraå parkere | parkerer | parkerte | har parkert | parker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| parkert + substantiv | parkert + substantiv | den/det parkerte + substantiv | parkerte + substantiv | parkerande |
Opphav
frå fransk; same opphav som parkTyding og bruk
- setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
Døme
- parkere bilen
- i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
Døme
- ho parkerer barna på biblioteket
- i overført tyding: utsetje eller avslutte
Døme
- dei må parkere saka og finne andre løysingar