Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

beiterett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) til å la eigne husdyr beite på beitemark som andre eig
Døme
  • miste beiteretten

beiteområde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (3

Tyding og bruk

område der dyr går og beiter (4

beitemakk, beitemark 2

substantiv hankjønn

Opphav

av beite (1

Tyding og bruk

beitekonsulent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rådgjevar i spørsmål som gjeld beiting;

beitebruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og bruk (2

Tyding og bruk

jordbruk som særleg går ut på å nytte den naturlege grasvoksteren til beiting og fôrsanking

beitebruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av beite (3 og bruk (1

Tyding og bruk

det å bruke grasmark til beite

beit 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

ris (3, 1), kvister brukt til fôr

avåt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt afát ‘oveting’, ‘storeting’; jamfør åt (1

Tyding og bruk

  1. smådyr, særleg insekt som snyltar eller gjer skade på planter eller dyr med å suge eller gnage
    Døme
    • det er avåt på grønsakene
  2. i overført tyding om folk: snyltarar
    Døme
    • avåt og pakk
  3. det at noko, særleg beite, blir nytta av uvedkomande

austa

adverb

Opphav

norrønt austan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det bles litt austa
  2. brukt som preposisjon: austanfor (1)
    Døme
    • sauene går på beite austa åsen

attlegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av legg (2

Tyding og bruk

  1. det å leggje att åker til eng eller beite