Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 529 oppslagsord

opprusting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    auke av krigsberedskap, særleg gjennom å skaffe nye våpen
    Døme
    • opprusting og krig
  2. standardheving
    Døme
    • opprusting av riksvegane
  3. i overført tyding: styrking
    Døme
    • moralsk opprusting

opplading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lade opp
    Døme
    • opplading av batteriet
  2. i overført tyding: det å hente nye krefter
    Døme
    • ta oppladinga føre kampen alvorleg;
    • den militære oppladinga før krigsutbrotet

rasjonale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sakleg og fornuftig grunnlag for ei oppfatning, avgjerd eller liknande
Døme
  • rasjonalet bak etableringa av det nye sjukehuset

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing

kulturform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode framstår
    Døme
    • ei nomadisk kulturform;
    • nye kulturformer som hip-hop
  2. foredla form av plante;

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa