Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

grashoppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rettvinga insekt med bitemunn og lange springbein av ordenen Saltatoria
  2. fyrverkeri som sprett bortover når det brenn

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

  1. hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • hane og høne;
    • hanen gol for tredje gong
  2. ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
    Døme
    • hanen på mønet snur seg etter vinden;
    • hanen på børsa var slått sund;
    • skifte ut hanen

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • før hanen gjel
    svært tidleg
    • vere oppe før hanen gjel
  • stolt/kry/byrg som ein hane
    svært stolt

handvarm

adjektiv

Tyding og bruk

om ting eller væske: så varm at ein ikkje brenn seg på handa ved berøring
Døme
  • varm mjølka til ho er handvarm

bål

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bál

Tyding og bruk

haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
Døme
  • brenne bål;
  • lage eit stort bål til sankthans;
  • bli dømd til å brennast levande på bålet

Faste uttrykk

  • helle/kaste bensin på bålet
    få ein situasjon til å eskalere;
    forsterke ein verknad
    • partiet kasta bensin på bålet med halvrasistiske utsegner

gassbrennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat som brenn med gass (2), til lys og koking

duftlys

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

levande lys som gjev duft (1) når det brenn
Døme
  • det luktar intenst av duftlys

brannstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der det brenn eller har vore ein brann
Døme
  • halde vakt ved brannstaden;
  • politiet kom snøgt til brannstaden

veik 1, veike 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

tråd, strimmel av tvinna eller vove garn som syg opp brennstoff i lys (1, 5) eller lampe og brenn med klar flamme

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru av, på varmen i eit romdvs varmeomnen e l;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen (i kroppen);
    • steikje med jamn varme
  2. det å vere varm (3);
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  3. Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!det brenn!
  4. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla, atoma i ein stoffmasse;

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau (eller kjetting)
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling, slag (av ein tauende)
    Døme
    • få, gje tamp
  3. Døme
    • på tampen av året
    • i uttrykk:
      • tampen brenn!utrop til den som leitar i ein gøymeleik når han nærmar seg tingen som er gøymd; utrop til nokon som nærmar seg løysinga i ein gjetteleik, på ei gåte og liknande
  4. rå, grov kar
    Døme
    • råtamp
  5. lang, samanhengande stripe som minner om tamp (1)