Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

sølje, sylje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sylgja

Tyding og bruk

  1. brystsmykke, brosje
    Døme
    • ei sølje av sølv til bunaden
  2. (belte)spenne

svømmebelte, symjebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte av lettflytande materiale som ein bruker når ein lærer å symje

stripe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt strípaðr, strípóttr, stríprendr og strip ‘stripete tøy’

Tyding og bruk

  1. (tjukk) strek;
    smalt belte, band som skil seg ut i farge eller mønster
    Døme
    • bilen fekk ei stripe i lakken;
    • ein blå genser med kvite striper
    • strime
      • ei stripe av blå himmel
  2. avlangt felt;
    Døme
    • flystripe;
    • landingsstripe;
    • eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden

strand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Tyding og bruk

smalt belte, rand, stripe av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
  • badestrand;
  • havstrand;
  • sandstrand;
  • gå ned til stranda for å fiske;
  • reise land og strand rundt

spong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spǫng

Tyding og bruk

  1. tynn og smal metallplate brukt til skoning (1
  2. belte av is over ei elv, ein fjord, våg eller liknande

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile, strekkje ut, spane
    Døme
    • spenne (ut) eit lerret, eit tau
    • dra saman, stramme
      • spenne musklane
    • bende (2
      • spenne bogen for høgt
    • i overført tyding:
      • spenne forventningane for høgtha for store voner;
      • spenne hanen på ei børse
  2. femne om;
    Døme
    • spenne om noko med armane;
    • spenne over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt
  3. feste med spenne, reim og liknande
    Døme
    • spenne noko fast;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet;
    • spenne av, på seg skiene
  4. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løyse, opne

spenne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

mellomnorsk spenni n; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. feste (1, 4) i enden av ei reim, eit belte og liknande
    Døme
    • beltespenne;
    • sko med spenne
  2. pyntenål

smygstol, smøystol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tverrstilt lêr- eller tystropp til å smette (3 ei reim eller eit belte gjennom

setebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte til å spenne seg fast til eit sete (3, 1) med
Døme
  • på flyseta er det setebelte

nyrebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

breitt belte til å stø midjepartiet med, mellom anna brukt av motorsyklistar