Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
bleig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
blegg
(
1
I)
Tyding og bruk
kile
(
1
I
, 1)
til å kløyve noko med
Døme
drive inn ein
bleig
person som går vørdlaust fram
Døme
ein hoven
bleig
Artikkelside
bende
2
II
benda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
benda
, opphavleg ‘forsyne med band’, av uttrykket
benda boga
‘bøye (og setje band på) ein boge’
;
av
band
(
1
I)
Tyding og bruk
setje band på
;
binde
;
gyrde (lass) med
bendestong
bøye (noko stivt) i boge
eller
spenn
;
tvinge, vri, bøye (kroppen, ein kroppsdel)
presse, trykkje (på enden av ei
våg
(
1
I
, 1)
, eit spett
og liknande
)
Døme
bryte og bende med spettet
(kile, klemme seg fast og) ta imot
;
hefte, hindre, meinke (ei rørsle)
;
gå tvert
Døme
det bender imot
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100