Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 249 oppslagsord

meritokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, av latin meritus ‘fortent’ og -krati; samanheng med meritt

Tyding og bruk

  1. samfunn der makt blir fordelt etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskande intellektuell elite
Artikkelside

menneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska
    Døme
    • den menneskelege organismen;
    • det er menneskeleg å feile;
    • det står ikkje i menneskeleg makt;
    • årsaka til ulykka var menneskeleg svikt
  2. mild, human, venleg
    Døme
    • få ei menneskeleg behandling
  3. naturleg, liketil
    Døme
    • presidenten verkar så menneskeleg
Artikkelside

pengemakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt som kjem frå rikdom
    Døme
    • direktørane kom med pengemakta si og kjøpte opp alt
  2. i bunden form eintal: kapitalistklassa, storkapitalen
    Døme
    • pengemakta kontrollerte stadig meir av idretten
Artikkelside

pavestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embete eller makt som ein pave har;
jamfør stol (2)
Artikkelside

pavedøme, pavedømme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. makt og herredøme som ein pave har
  2. den katolske kyrkja som institusjon og maktfaktor
Artikkelside

politimakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

makt og innverknad på samfunnstilhøve som politi kan ha
Artikkelside

prestevelde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein prestestand (2) har makt til å styre;
Artikkelside

populisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. politisk retning med hovudvekt på desentralisering av makt
  2. brukt nedsetjande: politikk som baserer seg på å fremje populære standpunkt i einskildsaker for å vinne røyster;
    Døme
    • kombinasjonen av populisme og nasjonalisme er på frammarsj i Europa
Artikkelside

okkupant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør okkupere

Tyding og bruk

land, makt eller person som okkuperer noko
Døme
  • dei tyske okkupantane under andre verdskrigen;
  • okkupantar hadde teke seg inn i det tomme huset
Artikkelside

vere opp til nokon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko;
Sjå: opp
Døme
  • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
  • no var det berre opp til henne
Artikkelside
Side 3 av 25