Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
98
oppslagsord
idealmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mål
(
1
I
, 1)
som svarer til
idealet
(
1
I)
for noko
Døme
ho har idealmåla for ein modell
;
fisken nærmar seg idealmålet
Artikkelside
not
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nót
;
samanheng med
nett
(
1
I)
Tyding og bruk
stort
garn
(2)
til å stengje fisken inne med
Døme
dei set nota i utkanten av sildestimen
som etterledd i ord som
kastenot
kilenot
landnot
ringnot
sildenot
snurpenot
Artikkelside
halestykke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke
(
1
I
, 1)
nærmast
halen
(
1
I)
på noko
Døme
ete halestykket på fisken
Artikkelside
naten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
natinn
Tyding og bruk
rask, flink
;
energisk, pågåande
Døme
vere naten til å arbeide
;
fisken er naten til å bite på
nærig, gjerrig, om seg
Døme
vere naten etter noko
Artikkelside
nask
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
naten
‘rask, pågåande’
Tyding og bruk
rask, kjapp, pågåande, hissig
Døme
fisken var nask etter agnet
;
ho er nask til å få det til
hard, tøff, bitande
Døme
ein nask vinter
Artikkelside
nappe
nappa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
hneppa
‘presse, trykkje’
Tyding og bruk
gripe og rykkje til seg
;
trive
,
plukke
Døme
nappe ut støpselet frå stikkontakten
;
fisken nappa
;
nappe høy
;
nappe augebryn med pinsett
;
nappe til seg eit eple frå kjøkenbordet
stele,
rappe
(
3
III)
Døme
tjuven nappa veska hennar
Artikkelside
gammal
,
gamal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Tyding og bruk
som har levd lenge
;
tilårskomen
;
merkt av elde
Døme
ein
gammal
mann
;
den gamle kvinna
;
den gamle hesten
;
gamle folk
;
bli
gammal
og grå
;
bli
gammal
før tida
brukt som
substantiv
dei gamle i samfunnet
;
både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til
eller
vore i bruk lenge
;
dårleg som følgje av elde
;
utsliten
(1)
Døme
ei
gammal
stove
;
gamle klede
;
ein gammal ljå
;
ei verdifull gammal sølje
;
ta vare på dei gamle trehusa
;
noko
gammalt
skrap
;
gammal
mat
brukt som
adverb
det luktar
gammalt
av fisken
tradisjonell
,
hevdvunnen
,
velkjend
Døme
gamle segner
;
gamle viser
;
gamle sanningar
;
den same gamle leksa
;
på den gamle måten
brukt som
substantiv
:
gammalt
og nytt side om side
;
fortelje
gammalt
med opphav i fortida
;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
gamle vener
;
gammal
usemje
;
gammal venskap
;
gammal
gjeld
;
garden er
gammal
i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke
eller liknande
;
røynd
(
2
II)
Døme
ein
gammal
tråvar
;
du er den gode gamle
;
vere
gammal
i tralten
;
han vart ikkje
gammal
der i garden
som var før
;
tidlegare
Døme
den gamle vegen gjekk der
;
i det gamle Hellas
;
den gamle og den nye formannen
;
dei gamle romarane
;
den gamle teljemåten
;
det gamle året
brukt som
adverb
gammalt
var det slik
av ein viss alder
Døme
ho er ti år
gammal
;
kor
gammal
er du?
eg er like
gammal
som du
;
ho er ikkje
gammal
nok til å byrje på skulen
Faste uttrykk
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter
gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med det gamle
som før
;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen
Artikkelside
minstepris
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lågaste pris ein kan selje ei vare for
Døme
fastsetje minstepris for fisken
Artikkelside
freiste
freista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
freista
Tyding og bruk
gå i gang med noko i vona om å greie det
Døme
du får freiste på nytt
;
freiste å gjere noko
;
freiste å få i stand noko
prøve ut
;
ta i bruk
Døme
freiste alle utvegar
;
freiste noko nytt
;
ut og freiste fisken
bli utsett for
;
få oppleve
Døme
freiste mykje vondt i livet
setje på prøve
;
lokke til synd
;
villeie
Døme
djevelen freista Jesus
verke tiltalande på
;
gje lyst til
;
lokke, eggje, påverke
Døme
maten freistar meg ikkje
;
freiste nokon med pengar
;
la seg freiste til å bli med
;
eg er freista til å svare
røyne hardt på
;
presse
Døme
børa freista han hardt
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
freiste seg
prøve seg
freiste seg med fusk
;
ho freista seg på fransk
Artikkelside
legne
legna
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
liggje
Tyding og bruk
særleg
om mat: tape seg ved å liggje for lenge
;
få usmak, bli skjemd
Døme
fisken er legna
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100