Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 143 oppslagsord

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i tallrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eitt hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

flekkevis, flekkvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis (1)

Tyding og bruk

i flekker
Døme
  • ei flekkevis utbreiing
  • brukt som adverb:
    • snøen ligg flekkevis

etappevis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

i etappar eller litt etter litt;
éin etappe om gongen;
Døme
  • ei etappevis utbygging
  • brukt som adverb:
    • gjere arbeidet etappevis

lomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
    Døme
    • ha pengar på lomma;
    • stikke handa ned i lomma
  2. mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei lomme (1))
    Døme
    • pengeboka har ei lomme for setlar;
    • olja ligg ofte i lommer i sandsteinen

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mykje
  • ha i lomma
    kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
  • ha sigeren i lomma
    ha vunne eller vere nær ved å vinne
  • kjenne som si eiga lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner Paris som si eiga lomme
  • putte/stikke i eiga lomme
    teileigne seg på ulovleg vis
    • han putta pengane i si eiga lomme
  • stå med hendene i lomma
    sjå på utan å gjere noko
  • vere i lomma på
    vere bunden eller avhengig av;
    bli kontrollert
    • vere i lomma på politikarane

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

mange slags

Tyding og bruk

av eller med fleire ulike slag;
Sjå: mange, slags
Døme
  • på mange slags vis;
  • mange slags frukt er til sals

framstå

verb

Tyding og bruk

  1. stå eller stige fram;
    presentere seg på eit visst vis
    Døme
    • bandet framstår i ei meir rocka utgåve;
    • kongen framstår som klok, raus, varm og inkluderande
  2. gje inntrykk av å vere
    Døme
    • framstå som ein svak leiar;
    • for mange framstår han som ein vandrande katastrofe

putte/stikke i eiga lomme

Tyding og bruk

teileigne seg på ulovleg vis;
Sjå: lomme
Døme
  • han putta pengane i si eiga lomme

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane

fabrikkere

fabrikkera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin fabricare ‘lage, smi’

Tyding og bruk

  1. framstille ved fabrikk (1);
    produsere i industrien
    Døme
    • fabrikkere bilar
  2. i overført tyding: lage på kunstig vis;
    dikte opp
    Døme
    • fabrikkere historier;
    • forskingsdataa var fabrikkerte;
    • dei mistenkjer at styresmaktene fabrikkerer falske nyheiter