Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
tertiær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
tærtsiæˊr
Opphav
fransk
tertiaire
,
frå
latin
tertiarius
;
samanheng
med
ters
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld tredje stadium, gruppe, steg
og liknande
Artikkelside
tertial
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
tærtsiaˊl
Opphav
av
latin
‘den tredje’
;
sjå
ters
(
1
I)
Tyding og bruk
tredel av året, fire månader;
jamfør
kvartal
Artikkelside
tersett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
italiensk
terzetto
av
terzo
‘den tredje’
;
jamfør
ters
(
1
I)
Tyding og bruk
stykke for tre (song)røyster
Artikkelside
septimakkord
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
akkord med grunntone som står i samband med ters, kvint og septim
Artikkelside
samklang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
musikk
: det å klinge (harmonisk) saman
ein ters i ein samklang
i
overført tyding
:
kjenne seg i samklang med naturen
Artikkelside
firklang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
akkord
(5)
av
grunntone
(1)
,
ters
(
1
I
, 1)
,
kvint
(1)
og
septim
(1)
Artikkelside
femklang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
akkord av grunntone, ters, kvint, septim og none
Artikkelside
durskala
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dur
(
2
II)
Tyding og bruk
skala
(1)
med stor
ters
(
1
I
, 2)
og
sekst
(1)
Artikkelside
durakkord
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dur
(
2
II)
Tyding og bruk
akkord med stor
ters
(
1
I
, 2)
og rein
kvint
(1)
Døme
dei reine durakkordane
;
ein svulstig durakkord
Artikkelside
dur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
durus
‘hard’
Tyding og bruk
toneart
og skalatype med stor
ters
(
1
I
, 1)
frå
grunntone
(1)
;
glad toneart
;
til skilnad frå
moll
Døme
songen går i dur
i
overført tyding
: glad og optimistisk stemning
livet går både i dur og moll
einsformig måte
Døme
i same duren
Faste uttrykk
i den dur
i den retninga
det var i november eller noko i den dur
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100