Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
gravrust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rust
(
2
II
, 1)
som grev seg inn i jern og lagar groper
Artikkelside
grav
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
det å grave
uro
,
otte
(
2
II)
;
agg
noko(n) som grev
noko som er utgrave
Artikkelside
grevskaft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaft på
grev
(
1
I
, 1)
Artikkelside
gravand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvit, brun og grønsvart and som ofte hekkar i holer som ho grev i bakken
;
Tadorna tadorna
Artikkelside
grav
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫf
;
samanheng
med
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der ein død person er gravlagd
Døme
følgje nokon til grava
;
senke kista i grava
;
bli lagd i grava
;
pynte grava
;
faren ligg i grava
;
finne graver frå vikingtida
;
ho tok med seg løyndomen i grava
grop
(
1
I)
,
renne
(
1
I
, 1)
,
grøft
som etterledd i ord som
skyttargrav
vassgrav
vollgrav
utgrave hol til å fange dyr i
som etterledd i ord som
dyregrav
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
frå vogga til grava
heile livet
få ei våt grav
drukne
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
gå i grava
døy
sende i grava
valde at nokon døyr
snu seg i grava
om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
stille som i grava
svært stille
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå på kanten av grava
vere like ved å døy
taus som grava
heilt taus
Artikkelside
grustak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tak
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der ein grev ut
grus
(
1
I)
Artikkelside
zeppelinar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
seppeliˊnar
Opphav
etter
namnet
til den tyske oppfinnaren, grev
Ferdinand von Zeppelin
1838–1917
Tyding og bruk
luftskip
Artikkelside
spørje
spørja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spyrja
;
av
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
vende seg til for å få svar på noko
;
frege, forhøyre (seg)
Døme
«kjem du snart heim?» spurde mora
;
spørje etter noko(n)
;
spørje faren om lov
;
du spør og grev om alle ting
i retorisk spørsmål, som framheving
spør om eg vart glad!
eksaminere
bli spurd om 1814
;
om 30 år er det ingen som spør kven du var
–
ingen som bryr seg om
;
få spurt opp nokon
;
spørje nokon til råds
;
spørje nokon ut om noko(n)
;
spørje seg for, fram, føre
;
spørje seg fri frå skulen
i
presens partisipp
: som uttrykkjer spørsmål
eit spørjande blikk
;
ei spørjande hovudsetning
;
spørjande pronomen
;
sjå spørjande på nokon
få vite, høyre om
;
frette
Døme
spørje nytt
;
ho vart aldri spurd meir
–
ingen høyrde noko meir til henne
Faste uttrykk
spørje seg sjølv
grunde på
Artikkelside
spurvis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
spørje
og
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
som spør og grev mykje
;
nyfiken
Døme
vere forviten og spurvis
Artikkelside
skattegravar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som grev etter løynde skattar (i jorda)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100