Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
77
oppslagsord
melasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
mel
‘honning’
Tyding og bruk
svartbrun, seig væske som er eit restprodukt i sukkerproduksjonen, særleg brukt til fôr
Artikkelside
nusle
nusla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nos
;
jamfør
nuske
Tyding og bruk
om dyr: leite etter fôr, finne seg noko å ete
pusle, småarbeide, nuske
Artikkelside
loe
2
II
loa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lo
(
2
II)
Tyding og bruk
hauste inn korn eller fôr
Artikkelside
lakenpose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor tøypose brukt i staden for sengeklede eller som fôr i sovepose
Artikkelside
kli
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kli
(
g
)
e
;
samanheng med
kline
Tyding og bruk
protein- og fiberrike skaldelar etter kornmaling, brukt i helsekost og som fôr
som etterledd i ord som
havrekli
kveitekli
Artikkelside
fôravling
,
foravling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
av fôr
;
fôravl
(2)
Døme
dårleg fôravling på grunn av tørke
Artikkelside
lauve
lauva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lauv
Tyding og bruk
skjere ned lauvkvistar, før brukt til fôr
få
lauv
(1)
Døme
skogen lauvar
Artikkelside
krubbe
,
krybbe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
krubbe
Tyding og bruk
kasse til å ha fôr i for husdyr
Faste uttrykk
når krubba er tom, bitst hestane
knappe kår valdar strid
Artikkelside
kontaminere
kontaminera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blande saman
;
ureine
brukt som adjektiv:
kontaminert fôr
Artikkelside
cirkumfleks
,
sirkumfleks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sirkumflekˊs
Opphav
av
latin
(
accentus
)
circumflexus
‘ombøygd (aksent)'
Tyding og bruk
diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i
fôr
for eldre
foder
;
møne
(
2
II
, 2)
,
accent circonflexe
i
språkvitskap
: særskilt (oftast langdrege
eller
modulert)
tonem
i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes
kast
for
kaste
(
infinitiv
), i visse trønderske og nordnorske dialektar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100