Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
våre
våra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vára
Tyding og bruk
vårast
Artikkelside
vår
2
II
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
várr
Tyding og bruk
brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1.
person
fleirtal
;
jamfør
vi
Døme
hunden vår
;
kua vår
;
språket vårt
føresett:
i våre dagar
føresett med trykk:
det er vår hage
som
substantiv
:
Døme
vi gjekk kvar til vårt
Artikkelside
realisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
realis
;
jamfør
real
(
3
III)
Tyding og bruk
haldning som tek utgangspunkt i faktiske tilhøve
Døme
syne ein nøktern realisme
;
forventinga om økonomisk vekst er det lite realisme i
kunstretning som legg hovudvekta på ei naturtru og nøktern attgjeving av røyndomen
;
jamfør
nyrealisme
Døme
etter romantikken i norsk litteratur kom realismen
i filosofi: oppfatning som byggjer på at røynda eksisterer uavhengig av førestillingane våre
Faste uttrykk
magisk realisme
retning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva
Artikkelside
troposfære
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedste lag av atmosfæren (på våre breiddegrader opp til ca. 10 km)
Artikkelside
bror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bróðir
Tyding og bruk
gut
eller
mann i høve til den
eller
dei som han har sams foreldre med
Døme
eldste broren min skal gifte seg
;
dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar
eller
til person(ar) med sams interesser
;
jamfør
broder
(2)
Døme
våre grannar og brør, svenskane og danskane
;
brørne i losjen
medlem av munkeorden
;
jamfør
lekbror
og
ordensbror
Døme
bror Johannes
Artikkelside
ernære
ernæra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
er-
og
nære
(
2
II)
Tyding og bruk
gje
næring
(1)
Døme
barna er betre ernærte i våre dagar
forsørgje
,
underhalde
(1)
Døme
ernære familien sin
Faste uttrykk
ernære seg
skaffe seg
føde
(
1
I)
maur som ernærer seg av bladlus
livnære seg
;
tene til livsopphald
ernære seg med fisking
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
omkalfatre
omkalfatra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
kalfatre
Tyding og bruk
snu opp ned på
;
endre fullstendig
Døme
krigen omkalfatra planane våre
Artikkelside
byrd
1
I
,
byrde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrðr
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
noko som ein ber
;
så mykje som ein greier å bere i ein gong
Døme
bere ei tung
byrd
;
leggje opp ei
byrd
i
overført tyding
: noko som tyngjer
;
tyngsel
(3)
Døme
ei tung
byrd
fall av henne
Faste uttrykk
leggje byrder på
utsetje for påkjenning
;
tyngje
regjeringa må ikkje leggje for store byrder på næringslivet
lette byrda for
gjere det lettare for
vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
liggje til byrd
vere til bry eller belasting
ho hjelpte til med husarbeidet slik at ho ikkje låg til byrd
vere til byrd for
skape bry, utgifter for
han vil ikkje vere til byrd for nokon
Artikkelside
landskvinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne frå same landet som ein annan person
Døme
det var stort å sjå ei av våre landskvinner ta OL-gull
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100