Nynorskordboka
forsørgje, forsyrgje, forsørge
forsørgja, forsyrgja, forsørga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsørgaå forsørge | forsørger | forsørgde | har forsørgt | forsørg! |
| å forsørgjaå forsørgje | forsørgjer | |||
| å forsyrgjaå forsyrgje | forsyrgjer | forsyrgde | har forsyrgt | forsyrg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsørgd + substantiv | forsørgt + substantiv | den/det forsørgde + substantiv | forsørgde + substantiv | forsørgande |
| forsørgjande | ||||
| forsyrgd + substantiv | forsyrgt + substantiv | den/det forsyrgde + substantiv | forsyrgde + substantiv | forsyrgjande |